Hele 3 timer uten å tenke på det
Tenk, dere i går gikk jeg hele tre timer sammenhengende uten å tenke på røyk. Da jeg oppdaget det ble jeg kjempeglad. Først nå klarer jeg å glede meg litt over det jeg har klart til nå, jeg tror det henger sammen med at jeg ikke tør å slippe den følelsen helt løs. Ettermiddagene er de vanskeligste timene. Når det røyner på går jeg gjerne en tur, selv om det er kjedelig der og da hjelper det veldig etterpå. Jeg merker også at jeg ikke oppsøker situasjoner der det røykes mye. Føler liksom at jeg har gått litt i hi, men tenker at det er greit med novembermørket ute og humøret litt opp og ned. Etter tre uker er giften ute av kroppen og det fysiske behovet nesten borte, det er til søndag, tenk så deilig.
Alt i alt går det over all forventning, jeg står på, håper dere gjør det samme.
Klem Signe



