Takk, det går fint med meg
I dag er det ni dager siden min siste røyk ble knust i do. Hvordan det går? Jo takk, fint. Jeg tror jeg har svart på det spørsmålet flere hundre ganger de siste dagene. Det er kjempehyggelig og motiverende. Jeg tror nok ikke sønnen min Christian er like begeistret over å svare på hvordan mammaen har det, men det får han finne seg i noen uker til. Det har nok gått litt greiere enn jeg hadde fryktet, bakgrunnen for det er sikkert at jeg fryktet at det skulle bli skikkelig ille. Jeg kjenner jo at jeg innimellom har lyst på en røyk, da vet jeg at det tar ca fire minutter før det går over. I den tiden tenker jeg eller gjør noe annet.
Helgene er den største utfordringen, da blir det gjerne vin og sosialt samvær. I helgen som var døyvet jeg det verste med nicorette tyggis, funka det. Har også trent litt mer i det siste og prøver å ikke spise mer, men merker at jeg har mer lyst på snop. Derfor kjøper jeg ikke så jeg har hjemme.
Alt i alt, det går greit, nå håper jeg fortsettelsen også blir det.
Jeg vil gjerne høre hvordan det går med dere andre som også har sluttet, krysser fingre for dere.
Klem Signe



